5 Ting Forskning og Erfaring har lært oss om Avhengighet og Rus

Categories: Avhengighet
1 Comment

Hva har vi  gjennom årene lært oss og funnet ut om avhengighet og rus. Mye men ikke alt er like relevant. De lærde strides fortsatt i dag med å definere hva som er årsaken til at noen blir rusavhengige mens andre ikke blir det. Er det en psykisk sykdom eller er det en fysisk sykdom?. Mange mener at avhengighet er en mental lidelse og behandler avhengighet med medikamenter, noen som igjen kan føre til avhengighet til piller av forskjellige slag. Alle ville føle seg bedre hvis man hele tiden slapp å føle på ubehag, og dette er vel striden kjerne. Mange som ruser seg har ofte opplevd tragiske ting i livet sitt og kunne trenge hjelp med å bearbeide diss episodene. Ofte ønsker man hjelp med dette gjennom medisinering, mens man står på venteliste til å komme i gang med samtaler. Er dette løsningen eller ikke?.

5 ting man har lært om rus og avhengighet:

1. Avhengighet handler om tvangsmessig adferd

Man tenker ikke alltid på at avhengighet fremtvinger en økt grad av tvangsmessig adferd jo mere man ruser seg. Jo mer avhengig man blir jo mer desperat blir man etter å få tak i sitt foretrukne rusmiddel. Man flytter grensene hele tiden ovenfor seg selv og sin egen adferd for å kunne få tak i penger eller rusmidler.

Før vektla man i forklaring av avhengighet mest toleranseutvikling og/eller abstinenssymptomer. Nå forstår vi avhengighet mer som et atferdsmessig syndrom med manglende kontroll, overdreven vektlegging av rusmiddelets betydning (incentive salience) i tillegg til neuroadaptasjon (med toleranseutvikling og/eller abstinenssymptomer), men også tvangsmessig bruk til tross for kunnskap om og erfaringer med negative medisinske og psykologiske konsekvenser av bruken. Framtidig forskning bør fokusere på å forstå utviklingen av denne tvangmessige atferden nevrobiologisk, ikke bare for narkotika, men for all avhengighet. Man bør forsøke å måle denne atferden mer etterrettelig. Instrumenter som Obsessive Compulsive Drinking Scale er et godt utgangspunkt, men vi må utvikle instrumenter som er kompatible med nyere nevrobiologisk kunnskap om tvangsmessig atferd og avhengighet.

2. Den tvangsmessige bruken er utenfor bevisst kontroll

Her må vi låne litt tekst fra:

Omskrivning/oversettelse av Doug Sellmans artikkel i Addiction 2009 (Sellmann D. The 10 most important things known about addiction. Addiction 2009; 105: 6-13)ved forskningsdirektør ved SERAF, professor dr.med. Jørgen G. Bramness

Da vår innsikt på området nevro biologiske funksjoner og virkning på oss mennesker ikke er like kompetent som hos forskerne.

Avhengighet innebærer ubevisste prosesser. Dette reflekteres i at mange primitive hjerneavsnitt er involvert. Nucleus accumbens i det limbiske system er sentral i forståelsen av russøkende atferd. «Beslutningsprosessen» om inntak er ubevisst! Den nevrobiologiske forståelsen av avhengighet forklarer hvorfor folk Ikke kan komme ut av misbruket ved «å ta seg sammen». Den «frie viljen» forutsetter en velfungerende orbitofrontal cortex. Det er dette som skal til for å gi det halve sekundet forsinkelse som kreves for å tenke seg om og å bruke denne viljen. En av konsekvensene av de nevrobiologiske endringer som har funnet er manglende mulighet til kontroll, bruk og overdreven (tvangsmessig) bruk som en ubevisst prosess og at rusmiddelets betydning («salience») er sterkt overdrevet og får signifikans framfor mange andre viktige oppgaver og prioriteter. Til slutt har vi fått en forståelse av at disse endringene er nokså varige og at hjernen til en viss grad er endret for alltid hos dem som har vært avhengige.

3. Avhengighet er ca 50% arvelig og forståelsen av kompleksiteten øker

Her lærte jeg tidlig at veldig mange aktive rusavhengige som kom ut av rusen grep. Og som hadde vært rusfri over en lengre periode mente at avhengigheten måtte være arvelig. Fordi man kunne se tilbake på flere generasjoner i sin familie som hadde slitt med forskjellige typer avhengighet.

Mange 12 trinns klinikker lærer bort at man tror at avhengigheten er arvelig og at det er en sykdom. Forskning viser nå at dette er nok sannsynlig.

Den seneste forskningen som vi følger mener at genet MTHRF kan være en bidragene årsak til at noen utvikler avhengighet. De ser at når dette genet blir aktivert, så synker lysten på rus seg. Men dette er forskning som akkurat i disse dager er kommet fram og det foreligger ingen lange studier som bekrefter dette. Men vi i AVeiledning har opplevd bedre livskvalitet hos våre klienter med vitaminer for å aktiver dette genet. Men vi anbefaler ingen å starte noen form for behandling uten å konsultere en Lege.

Vi ser også at bildet er komplekst da mage rusavhengige også har opplevd en vanskelig oppvekst, da tenker vi på vold i hjemmet, foreldre som selv er avhengige, traumer i barndommen og ulike miljøfaktorer som har hatt stor innvirkning på livet til hver enkelt.

4. Det er høy sannsynlighet at man også har andre psykiske lidelser kombinert med avhengighet.

I dag så har vi et eget felt som jobber med dobbeltdiagnoser. Vi ser i dag en økning innenfor dette feltet. Mye kan skyldes økt fokus på dette feltet. Siden man fortsatt strides med å forklare hva avhengighet er for noe, er det fort gjort å havne i psykiatrien når man sliter med en avhengighet. Da havner man som oftest et sted der man jobber med dobbeltdiagnoser. I tidligere år var det mange rusavhengige som ble sendt til psykiatriske institusjoner, og ble medisinert i mange år. Mange rusavhengige ble ikke bedre av denne type behandling, og mange ble også avhengige av medikamenter innenfor psykiatri.

Pasienter har som oftest ikke bare alkoholavhengighet. Så mange som tre firedeler av pasientene kan i tillegg ha en alvorlig psykisk lidelse. De tre vanligste er sosial fobi, depresjon og PTSD. Slike studier er gjort i mange land. Prosentandelen er antagelig enda høyere for narkotikaavhengighet.

Dette kan henge sammen med livsførselen man har når man er aktiv misbruker. Man visker ut grenser og er villig til å gå lengre og lengre for å få tak i rusmidler. Noe som igjen kan føre til at man får psykiske utfordringer når man kommer ut av rusen. Noen har også psykiske lidelser før dem begynner å ruser seg. Dem føler at rusen hjelper dem med å mestre livet bedre enn medikamenter. Noe som igjen bare gjør ting verre for dem som sliter. Da man i tillegg til en psykisk lidelse utvikler en avhengighet.

5. Avhengighet er en kronisk tilbakevendende lidelse

Total avholdenhet fra alkohol er veletablert som behandlingsstrategi ved alvorlige alkoholproblemer. Men selv om opptil en tredel av alkoholavhengige på kort sikt vil oppnå rusfrihet er relativt uvanlig å holde seg helt borte fra rusmidler på lengre sikt. Mindre enn 10% av narkotikaavhengige har langtids sammenhengende rusfrihet etter behandling. De fleste vil oppleve at avhengigheten er en kronisk tilbakevendende sykdom, selv om mange opplever lengre perioder av stabilitet og forbedringer underveis. Man kan sammenligne avhengighet med andre kroniske sykdommer: Type 2-diabetes, hypertensjon og astma. Disse ligner på avhengighet i forekomst av tilbakefall og behandlingsetterlevelse. Ved intervensjoner som krever livsstilsendringer er det færre enn 30% av pasientene som makter å etterleve dette. Likevel ser vi at mirakuløse endringer (langsiktig sammenhengende rusfrihet) fremdeles er en slags forventet standard for pasienter som behandles for sin avhengighet. Denne forventningen finnes ikke bare i det offentlige, men selv hos fagfolk som jobber i feltet. Slike urealistiske forventninger vil sannsynligvis hindre folk i å søke hjelp, eller i hvert fall å komme igjen etter tilbakefall.

Finnes det løsninger?

Ja heldigvis viser det seg at mange ulike terapier som gir gode resultater. Før introduksjonen av psykofarmaka med muligheten til å dempe russug var behandling av avhengighet dominert av psykososiale metoder. De siste 20 år har vi sett utviklingen av effektive intervensjoner som kognitiv atferdsterapi (CBT), 12-trinns tilrettelagt terapi (TTT), motiverende intervju (MI) og sosiale og atferdsmessige nettverk terapi (SBNT). I «Project MATCH» fant man ingen signifikante forskjeller mellom CBT, TTT eller MI.

Derfor vil du finne masse tilbud både i offentlig og privat regi. Der alle lover gode resultater innenfor rusfeltet. Men vår erfaring er at det er lurt å få en behandling som er individuell og som tar hensyn til dine behov. Man kan oppleve at enkelte steder ikke setter fokus på problemet, men heller symptomene og man opplever ikke å bli tatt på alvor.

Ta kontakt med oss og vi kan sammen med deg/dere lage en plan som vil hjelpe deg/dere ut av avhengigheten.

 

Kilder:

Omskrivning/oversettelse av Doug Sellmans artikkel i Addiction 2009 (Sellmann D. The 10 most important things known about addiction. Addiction 2009; 105: 6-13)ved forskningsdirektør ved SERAF, professor dr.med. Jørgen G. Bramness

Askim Veiledning

 

 

  • Skriv en kommentar hvis du finner artikkelen informativ eller ikke